Fjellskitur?

23. april 2007, KRIK-linja på Ansgar reiser på fjellskitur.

Påska 1997, forrige gang Odd Arild går på langrenn......

Skjønner tegninga? Var unge Berge litt skeptisk? Mm, JA! Vi reiste 12 stykker mot Brokke i Setesdal hvor starten av skigåinga ville finne sted. Været var upåklagelig, sol fra skyfri himmel, deilig temperatur og skikkelig påskestemning. Med klister under skia og solbriller på nesa gikk vi i to og en halv time stort sett bare oppover før vi slo leir for natta. Resultat: NULL fall...:) Kvelden ellers besto av tomatsuppe, steinkasting på isflak og tøseprat.

Neste morgen begynte med tåke, fire skiver og nedpakking av telt. Ferden gikk videre oppover og inn i skogen og opp og ned diverse knauser, hauger og fjell. Resultatet ble et par fall, nedover er litt vanskeligere. Ellers ble det pølse og potetstappe, primusbrenning i telt og irritasjon over blaute sko, sokker, telt, sovepose osv, samt irritasjon over manglende mulighet for tørking.

Onsdag morgen vår tåka enda tettere, været egentlig rimelig grått og trist. Derfor ble avreise utsatt med en time av gangen helt til det ble så sent at en natt til på samme sted var eneste løsning. Kult! Værfast... Fint å ha på cven. Resultat: null fall, først ute av soveposen langt på dag. Ellers; meksikansk gryte, altfor mange i lite telt, snakking, snøborgbygging, snøsmelting, vente på neste dag hvor vi var lovet fint vær av både Kristen Gislefoss og Ragnvald Ask(læreren vår). Torsdag morgen 07.00, vekking, masse tåke, null sol, blaute sko, glede over å skulle hjem. Avreise var klokka ni og de først 3km skulle være litt kritiske, med en del bratte nedstigninger den siste km. Sola begynte å komme litt fram etter hvert og alle var glade. Så datt Jenny, ødela kneet og måtte sitte i pulken resten av veien. Fallet endte med pause og overraskelse fra Ragnvald: gelé! Kun én gang har gelé smakt bedre og det var det som var til overs og ble spist da vi var helt framme ved bilene... En annen ting som kom med fallstoppet var sola! De siste km på veien ned til bilene ble derfor en deilig og hard opplevelse. Klister i nedoverbakke er visst ikke så stor suksess... Staking nedover er litt kjipt. Men jeg gikk det jeg hadde nedover og kunne som førstemann(!) strekke armene i været og hive stilongsen. DEILIG! Resultat, en del fall, slitne armer, bein osv, solbrent ansikt og faktisk en litt positiv holdning til langrenn... Hm, aldri hatt før...

I det hele tatt en positiv tur!